prikk

Denne ordformen har flere mulige opphav: prikk og prikke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av prikk

1. substantiv

   Et lite punkt eller merke.

   • Den hvite prikken på skjermen markerte stedet vi skulle trykke.

2. substantiv

   Et straffepoeng som gis for en trafikkforseelse eller brudd på andre regler.

   • Sjåføren fikk en prikk i førerkortet etter regelbruddet.

3. substantiv

   Det å prikke, eller et lite stikk.

   • Hun kjente et prikk i armen da nålen traff huden.

Bøyning av prikk

entall, ubestemt

prikk

entall, bestemt

prikken / prikket

flertall, ubestemt

prikker / prikk

flertall, bestemt

prikkene / prikka

prikk er en bøyningsform av prikke.

Betydninger av prikke

1. verb · imperativ

   Lage eller frambringe noe ved å sette prikker.

   • Hun prikket et mønster på papiret med tusj.

2. verb · imperativ

   Føre et spisst redskap inn i noe eller noen; stikke.

   • Hun prikket hull på ballongen med en nål.

3. verb · imperativ

   Kjenne en stikkende eller prikkende følelse.

   • Det begynte å prikke i fingeren etter at hun hadde sittet lenge med armen i klem.

4. verb · imperativ

   Berøre eller slå noen lett.

   • Han prikket henne forsiktig på skulderen for å få oppmerksomheten hennes.

5. verb · imperativ

   Pirke på noe ved å kritisere eller påpeke feil ved det.

   • Du prikker på alt mulig, selv når arbeidet er godt nok.

6. verb · imperativ

   I ballspill: sparke eller sende ballen presist i mål.

   • Spissen prikket ballen i mål fra kort hold.

Bøyning av prikke

verb · infinitiv

prikke

verb · presens

prikker

verb · infinitiv, passiv

prikkes

verb · presens, passiv

prikkes

verb · preteritum

prikka / prikket

verb · perfektum partisipp

prikka / prikket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

prikka / prikket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

prikka / prikket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

prikka / prikkete / prikkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

prikka / prikkete / prikkede

verb · adjektiv, presens partisipp

prikkende

verb · imperativ

prikk

Oppdatert 2026-10-12.