prikket

Denne ordformen har flere mulige opphav: prikket og prikk og prikke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av prikket

1. adjektiv

   Dekket eller merket med prikker.

   • Hun valgte et prikket slips med små, lyse prikker.

Bøyning av prikket

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

prikket

positiv, flertall

prikkete

positiv, bestemt, entall

prikkete

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

prikket

prikket er en bøyningsform av prikk.

Betydninger av prikk

1. substantiv · entall, bestemt

   Det å prikke, eller et lite stikk.

   • Hun kjente et prikk i armen da nålen traff huden.

Bøyning av prikk

entall, ubestemt

prikk

entall, bestemt

prikket

flertall, ubestemt

prikk

flertall, bestemt

prikka / prikkene

prikket er en bøyningsform av prikke.

Betydninger av prikke

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Lage eller frambringe noe ved å sette prikker.

   • Hun prikket et mønster på papiret med tusj.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Føre et spisst redskap inn i noe eller noen; stikke.

   • Hun prikket hull på ballongen med en nål.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Kjenne en stikkende eller prikkende følelse.

   • Det begynte å prikke i fingeren etter at hun hadde sittet lenge med armen i klem.

4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Berøre eller slå noen lett.

   • Han prikket henne forsiktig på skulderen for å få oppmerksomheten hennes.

5. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Pirke på noe ved å kritisere eller påpeke feil ved det.

   • Du prikker på alt mulig, selv når arbeidet er godt nok.

6. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   I ballspill: sparke eller sende ballen presist i mål.

   • Spissen prikket ballen i mål fra kort hold.

Bøyning av prikke

verb · infinitiv

prikke

verb · presens

prikker

verb · infinitiv, passiv

prikkes

verb · presens, passiv

prikkes

verb · preteritum

prikka / prikket

verb · perfektum partisipp

prikka / prikket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

prikka / prikket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

prikka / prikket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

prikka / prikkete / prikkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

prikka / prikkete / prikkede

verb · adjektiv, presens partisipp

prikkende

verb · imperativ

prikk

Oppdatert 2026-10-12.