prikke
Betydning og eksempler
verb
Lage eller frambringe noe ved å sette prikker.
- Hun prikket et mønster på papiret med tusj.
verb
Føre et spisst redskap inn i noe eller noen; stikke.
- Hun prikket hull på ballongen med en nål.
verb
Kjenne en stikkende eller prikkende følelse.
- Det begynte å prikke i fingeren etter at hun hadde sittet lenge med armen i klem.
verb
Berøre eller slå noen lett.
- Han prikket henne forsiktig på skulderen for å få oppmerksomheten hennes.
verb
Pirke på noe ved å kritisere eller påpeke feil ved det.
- Du prikker på alt mulig, selv når arbeidet er godt nok.
verb
I ballspill: sparke eller sende ballen presist i mål.
- Spissen prikket ballen i mål fra kort hold.
Bøyning av prikke
- verb · infinitiv
- prikke
- verb · presens
- prikker
- verb · infinitiv, passiv
- prikkes
- verb · presens, passiv
- prikkes
- verb · preteritum
- prikka / prikket
- verb · perfektum partisipp
- prikka / prikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- prikka / prikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- prikka / prikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- prikka / prikkete / prikkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- prikka / prikkete / prikkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- prikkende
- verb · imperativ
- prikk
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «prikke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.