røken

røken er en bøyningsform av ryke.

Betydning og eksempler

1. verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Sende ut røyk eller damp.

   • Det ryker fra tekoppen når kaffen er nytraktet.

2. verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Bevege seg raskt, fare eller fyke; også falle.

   • Hun røk over ende da hun skled på isen.

3. verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Gå i stykker eller briste, eller bli slitt så det ikke lenger fungerer; kan også brukes om at et forhold tar slutt.

   • Det gamle tauet røk da hun dro hardt i det.

4. verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Tape eller miste noe, slik at det forsvinner eller går tapt.

   • Da han kom for sent til toget, røk den siste sjansen til å rekke møtet.

Bøyning av ryke

verb · infinitiv

ryke

verb · presens

ryker

verb · infinitiv, passiv

rykes

verb · presens, passiv

rykes

verb · preteritum

røk / røyk

verb · perfektum partisipp

røket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

røket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

røket / røken

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

røkne

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

røkne

verb · adjektiv, presens partisipp

rykende

verb · imperativ

ryk

Oppdatert 2026-10-13.