ranger
Denne ordformen har flere mulige opphav: ranger og rang og range og rangere. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av ranger
substantiv
Nordamerikansk skogvokter eller soldat i en kommandostyrke.
- Rangeren patruljerte skogsområdet på jakt etter ulovlig hogst.
substantiv
I eldre forhold: jentespeider som var over 16 år.
- I den gamle speiderhåndboka sto det at rangere kunne ta ansvar for yngre speidere.
Bøyning av ranger
ranger er en bøyningsform av rang.
Betydninger av rang
substantiv · flertall, ubestemt
Plass en person har i et fast sosialt eller militært hierarki, eller militær grad.
- Gjestene ble plassert etter rang ved bordet.
substantiv · flertall, ubestemt
Plassering eller status noe har sammenlignet med andre ting av samme art, vurdert etter kvalitet, verdi eller lignende.
- Denne boka har høy rang blant verkene i samlingen.
Bøyning av rang
ranger er en bøyningsform av range.
Betydninger av range
verb · presens
Vrenge et klesplagg ved å trekke det av på vrangen.
- Hun ranga av seg genseren før hun la den i skittentøyskurven.
Bøyning av range
- verb · infinitiv
- range
- verb · presens
- ranger
- verb · infinitiv, passiv
- ranges
- verb · presens, passiv
- ranges
- verb · preteritum
- ranga / ranget
- verb · perfektum partisipp
- ranga / ranget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- ranga / ranget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ranga / ranget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- ranga / rangete / rangede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- ranga / rangete / rangede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rangende
- verb · imperativ
- rang
ranger er en bøyningsform av rangere.
Betydninger av rangere
verb · imperativ
Ha en bestemt plass på en skala for verdi eller kvalitet, høyere eller lavere enn andre.
- Hun rangerer høyt blant de lokale musikerne.
verb · imperativ
Ordne personer eller ting i en bestemt rekkefølge, for eksempel etter alder eller plassering.
- Læreren rangerte elevene etter alder.
Bøyning av rangere
- verb · infinitiv
- rangere
- verb · presens
- rangerer
- verb · infinitiv, passiv
- rangeres
- verb · presens, passiv
- rangeres
- verb · preteritum
- rangerte
- verb · perfektum partisipp
- rangert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rangert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rangert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rangerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rangerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rangerende
- verb · imperativ
- ranger
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ranger». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.