rangere
Denne ordformen har flere mulige opphav: rangere og ranger. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av rangere
verb
Ha en bestemt plass på en skala for verdi eller kvalitet, høyere eller lavere enn andre.
- Hun rangerer høyt blant de lokale musikerne.
verb
Ordne personer eller ting i en bestemt rekkefølge, for eksempel etter alder eller plassering.
- Læreren rangerte elevene etter alder.
Bøyning av rangere
- verb · infinitiv
- rangere
- verb · presens
- rangerer
- verb · infinitiv, passiv
- rangeres
- verb · presens, passiv
- rangeres
- verb · preteritum
- rangerte
- verb · perfektum partisipp
- rangert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rangert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rangert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rangerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rangerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rangerende
- verb · imperativ
- ranger
rangere er en bøyningsform av ranger.
Betydninger av ranger
substantiv · flertall, ubestemt
Nordamerikansk skogvokter eller soldat i en kommandostyrke.
- Rangeren patruljerte skogsområdet på jakt etter ulovlig hogst.
substantiv · flertall, ubestemt
I eldre forhold: jentespeider som var over 16 år.
- I den gamle speiderhåndboka sto det at rangere kunne ta ansvar for yngre speidere.
Bøyning av ranger
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rangere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.