rangerer
rangerer er en bøyningsform av rangere.
Betydning og eksempler
verb · presens
Ha en bestemt plass på en skala for verdi eller kvalitet, høyere eller lavere enn andre.
- Hun rangerer høyt blant de lokale musikerne.
verb · presens
Ordne personer eller ting i en bestemt rekkefølge, for eksempel etter alder eller plassering.
- Læreren rangerte elevene etter alder.
Bøyning av rangere
- verb · infinitiv
- rangere
- verb · presens
- rangerer
- verb · infinitiv, passiv
- rangeres
- verb · presens, passiv
- rangeres
- verb · preteritum
- rangerte
- verb · perfektum partisipp
- rangert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rangert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rangert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rangerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rangerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rangerende
- verb · imperativ
- ranger
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rangerer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.