ordlista.no

retter

Denne ordformen har flere mulige opphav: rett og rette. Betydningen avhenger av sammenhengen.

retter er en bøyningsform av rett.

Betydninger av rett

  1. substantiv · flertall, ubestemt

    Kokt eller stekt mat som serveres for seg eller som del av et større måltid.

    • Vi serverte en varmrett til middag.
  2. substantiv · flertall, ubestemt

    En rettighet eller et lovlig krav.

    • Hun har rett til å bruke veien gjennom skogen.
  3. substantiv · flertall, ubestemt

    Vederlag eller betaling som utgjør en motytelse for noe.

    • Han gjorde rett for maten ved å hjelpe til med oppvasken.
  4. substantiv · flertall, ubestemt

    Rettferdighet; det som er rettferdig.

    • De kjempet for rett og rettferdighet for alle.
  5. substantiv · flertall, ubestemt

    Det at noe viser seg å stemme med virkeligheten.

    • Hun fikk rett da nøkkelen viste seg å ligge i skuffen.
  6. substantiv · flertall, ubestemt

    Lov, regel eller rettslig vedtak.

    • Advokaten undersøkte hva gjeldende rett sier om saken.
  7. substantiv · flertall, ubestemt

    En domstol, en institusjon med dømmende myndighet.

    • Retten hørte begge sidene før den avsa kjennelse.

Bøyning av rett

entall, ubestemt
rett
entall, bestemt
retten
flertall, ubestemt
retter
flertall, bestemt
rettene

retter er en bøyningsform av rette.

Betydninger av rette

  1. verb · presens

    Gjøre noe rett eller beint, eller strekke det ut.

    • Hun rettet ryggen etter å ha sittet bøyd lenge.
  2. verb · presens

    Strekke noe fram, opp eller ut, eller peke det i en bestemt retning.

    • Han rettet hånden fram for å hilse.
  3. verb · presens

    Vende noe mot noen eller noe, eller henvende noe til en bestemt mottaker.

    • Hun rettet et spørsmål til læreren.
  4. verb · presens

    Ordne noe eller sette det på plass.

    • Han rettet på slipset før møtet.
  5. verb · presens

    Avhjelpe eller bøte på et problem eller misforhold.

    • Butikken rettet på misforholdet i regningen.
  6. verb · presens

    Fjerne eller påpeke feil og mangler, eller gjøre noe korrekt.

    • Læreren rettet oppgavene før timen.
  7. verb · presens

    Bli bedre eller komme seg etter en vanskelig situasjon.

    • Etter noen rolige dager rettet det seg igjen.
  8. substantiv · flertall, ubestemt

    Siden av et stoff eller en strikket del som skal vende ut, i motsetning til vrangsiden.

    • Hun sjekket at rette og vrange lå riktig før hun sydde sammen plagget.

Bøyning av rette

verb · infinitiv
rette
verb · presens
retter
verb · infinitiv, passiv
rettes
verb · presens, passiv
rettes
verb · preteritum
retta / rettet
verb · perfektum partisipp
retta / rettet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
retta / rettet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
retta / rettet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
retta / rettete / rettede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
retta / rettete / rettede
verb · adjektiv, presens partisipp
rettende
verb · imperativ
rett
entall, ubestemt
rette
entall, bestemt
retten / retta
flertall, ubestemt
retter
flertall, bestemt
rettene

Oppdatert 2026-10-12.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «retter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.