Ordliste > s > søkk
søkk
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det var mange søkk i skogen.
Det er flere søkk i veien etter regnet.
Det var flere søkk i gaten.
Adjektiv
Grunnform: søkk
- søkket (bestemt entall)
- søkk (ubestemt flertall)
- søkka (bestemt flertall)
- søkkene (bestemt flertall)
- søkkere (komparativ)
- søkkeste (superlativ)
- Søkkt er et adjektiv som beskriver noe eller noen som er støtende eller avskyelig. Det kan være en person, en ting eller en situasjon som er ubehagelig eller ekkel.
Søkkene i terrenget gjorde det vanskelig å gå.
Søkket i bakken var dypt.
Det var mange søkk i skogen.
Et søkk hadde dannet seg i veien.
Bilen har fått flere søkka etter ulykken.
Søkket i veien må repareres.
Det er flere søkk i veien etter regnet.
Bilen kjørte over et søkk og fikk punktering.
Søkkene i veien gjorde det vanskelig å kjøre.
Søkket i veggene må repareres.
Det var flere søkk i gaten.
Et søkk i gulvet gjorde det vanskelig å gå.
Han er en søkk person.
Han er søkkere enn henne.
Han er den søkkeste personen jeg har møtt.
