søkk

Denne ordformen har flere mulige opphav: søkk og søkke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av søkk

1. substantiv

   Tilstand der noe synker eller siger ned.

   • Båten var i søkk da den tunge lasten presset den stadig lenger ned i vannet.

2. substantiv

   Grop eller fordypning i bakken.

   • Regnvannet samlet seg i et søkk i bakken.

3. substantiv

   Dump lyd.

   • Et søkk lød da den tunge døra lukket seg.

4. substantiv

   Plutselig støkk av skrekk, overraskelse eller lignende.

   • Da døra smalt bak henne, gikk det et søkk gjennom henne.

5. adverb

   Helt, aldeles.

   • Etter nattevakten var hun søkk trøtt.

Bøyning av søkk

entall, ubestemt

søkk

entall, bestemt

søkken / søkket

flertall, ubestemt

søkker / søkk

flertall, bestemt

søkkene / søkka

Ordform

søkk

søkk er en bøyningsform av søkke.

Betydninger av søkke

1. verb · imperativ

   Bevege seg nedover eller synke, for eksempel ved å sige sammen eller gli ned i et underlag.

   • Sleden søkket dypt i snøen.

2. verb · imperativ

   Gi fra seg en dump lyd.

   • Det sakk i gulvet da den tunge kassen falt.

3. verb · imperativ

   Rykke til, gjerne som en plutselig kroppslig reaksjon på noe.

   • Det sakk i henne da hun hørte smellet.

4. verb · imperativ

   Få noe til å synke ved å senke det ned.

   • De søkkte den gamle båten på dypet.

Bøyning av søkke

verb · infinitiv

søkke

verb · presens

søkker

verb · infinitiv, passiv

søkkes

verb · presens, passiv

søkkes

verb · preteritum

sakk / søkkte

verb · perfektum partisipp

søkket / søkkt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

søkket / søkkt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

søkket / søkken / søkkt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

søkne / søkkte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

søkne / søkkte

verb · adjektiv, presens partisipp

søkkende

verb · imperativ

søkk

Oppdatert 2026-10-13.