søkke
Betydning og eksempler
verb
Bevege seg nedover eller synke, for eksempel ved å sige sammen eller gli ned i et underlag.
- Sleden søkket dypt i snøen.
verb
Gi fra seg en dump lyd.
- Det sakk i gulvet da den tunge kassen falt.
verb
Rykke til, gjerne som en plutselig kroppslig reaksjon på noe.
- Det sakk i henne da hun hørte smellet.
verb
Få noe til å synke ved å senke det ned.
- De søkkte den gamle båten på dypet.
substantiv
Stein eller lodd festet til nedre kant av et fiskegarn for å holde garnet nede.
- Fiskeren festet et søkke nederst på garnet før han satte det ut.
substantiv
Lodd på et fiskesnøre som får snøret til å synke raskt og holder det stramt.
- Hun festet et søkke på fiskesnøret før hun kastet ut.
Bøyning av søkke
- verb · infinitiv
- søkke
- verb · presens
- søkker
- verb · infinitiv, passiv
- søkkes
- verb · presens, passiv
- søkkes
- verb · preteritum
- sakk / søkkte
- verb · perfektum partisipp
- søkket / søkkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- søkket / søkkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- søkket / søkken / søkkt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- søkne / søkkte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- søkne / søkkte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- søkkende
- verb · imperativ
- søkk
- entall, ubestemt
- søkke
- entall, bestemt
- søkket
- flertall, ubestemt
- søkker
- flertall, bestemt
- søkka / søkkene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «søkke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.