søkker

Denne ordformen har flere mulige opphav: søkk og søkke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

søkker er en bøyningsform av søkk.

Betydninger av søkk

substantiv · flertall, ubestemt
Tilstand der noe synker eller siger ned.
- Båten var i søkk da den tunge lasten presset den stadig lenger ned i vannet.

søkker er en bøyningsform av søkke.

verb · presens
Bevege seg nedover eller synke, for eksempel ved å sige sammen eller gli ned i et underlag.
- Sleden søkket dypt i snøen.
verb · presens
Gi fra seg en dump lyd.
- Det sakk i gulvet da den tunge kassen falt.
verb · presens
Rykke til, gjerne som en plutselig kroppslig reaksjon på noe.
- Det sakk i henne da hun hørte smellet.
verb · presens
Få noe til å synke ved å senke det ned.
- De søkkte den gamle båten på dypet.
substantiv · flertall, ubestemt
Stein eller lodd festet til nedre kant av et fiskegarn for å holde garnet nede.
- Fiskeren festet et søkke nederst på garnet før han satte det ut.
substantiv · flertall, ubestemt
Lodd på et fiskesnøre som får snøret til å synke raskt og holder det stramt.
- Hun festet et søkke på fiskesnøret før hun kastet ut.

verb · infinitiv: søkke
verb · presens: søkker
verb · infinitiv, passiv: søkkes
verb · presens, passiv: søkkes
verb · preteritum: sakk / søkkte
verb · perfektum partisipp: søkket / søkkt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: søkket / søkkt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: søkket / søkken / søkkt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: søkne / søkkte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: søkne / søkkte
verb · adjektiv, presens partisipp: søkkende
verb · imperativ: søkk
entall, ubestemt: søkke
entall, bestemt: søkket
flertall, ubestemt: søkker
flertall, bestemt: søkka / søkkene

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «søkker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.