sin

Denne ordformen har flere mulige opphav: sin og sine. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av sin

1. determinativ

   Eiendomsord som viser tilbake til setningens subjekt i tredje person og uttrykker at noe hører til eller gjelder subjektet; kan også brukes substantivisk om det som tilhører subjektet.

   • Hun tok med seg sin egen matpakke.

2. determinativ

   Brukt foran et tall for å uttrykke at mengden eller størrelsen er omtrent som tallet angir, eller at den er stor.

   • Turen tok sine seks timer før alle var framme.

3. determinativ

   Brukt trykklett i et utrop for å uttrykke at noen er flink til noe.

   • Du løste den vanskelige oppgaven helt alene – det var jenta si!

4. determinativ

   Brukt trykklett etter et pronomen, substantiv eller en nomenfrase for å spørre om eller uttrykke eiendoms- og tilhørighetsforhold.

   • Hvem sin lue ligger igjen på benken?

5. Symbol for sinus.

   • I formelen står sin ved siden av vinkelen.

Bøyning av sin

hankjønn, entall

sin

hunkjønn, entall

si

intetkjønn, entall

sitt

flertall

sine

Ordform

sin

sin er en bøyningsform av sine.

Betydninger av sine

1. verb · imperativ

   Slutte å gi melk.

   • Kua sinet etter at kalven var avvent.

Bøyning av sine

verb · infinitiv

sine

verb · presens

siner

verb · infinitiv, passiv

sines

verb · presens, passiv

sines

verb · preteritum

sina / sinet

verb · perfektum partisipp

sina / sinet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sina / sinet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sina / sinet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sina / sinete / sinede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sina / sinete / sinede

verb · adjektiv, presens partisipp

sinende

verb · imperativ

sin

Oppdatert 2026-10-13.