sitt

Denne ordformen har flere mulige opphav: sin og sitte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

sitt er en bøyningsform av sin.

Betydninger av sin

1. determinativ · intetkjønn, entall

   Eiendomsord som viser tilbake til setningens subjekt i tredje person og uttrykker at noe hører til eller gjelder subjektet; kan også brukes substantivisk om det som tilhører subjektet.

   • Hun tok med seg sin egen matpakke.

2. determinativ · intetkjønn, entall

   Brukt foran et tall for å uttrykke at mengden eller størrelsen er omtrent som tallet angir, eller at den er stor.

   • Turen tok sine seks timer før alle var framme.

3. determinativ · intetkjønn, entall

   Brukt trykklett i et utrop for å uttrykke at noen er flink til noe.

   • Du løste den vanskelige oppgaven helt alene – det var jenta si!

4. determinativ · intetkjønn, entall

   Brukt trykklett etter et pronomen, substantiv eller en nomenfrase for å spørre om eller uttrykke eiendoms- og tilhørighetsforhold.

   • Hvem sin lue ligger igjen på benken?

Bøyning av sin

hankjønn, entall

sin

hunkjønn, entall

si

intetkjønn, entall

sitt

flertall

sine

sitt er en bøyningsform av sitte.

Betydninger av sitte

1. verb · imperativ

   Hvile med setet eller bakdelen mot et underlag og overkroppen mer eller mindre oppreist.

   • Hun sitter på en stol mens hun leser.

2. verb · imperativ

   Bevege seg ned i en sittende stilling.

   • Kom inn og sitt ved bordet.

3. verb · imperativ

   Være plassert på et bestemt sted, ofte i forhold til noe annet.

   • Bestefar sitter øverst ved bordet.

4. verb · imperativ

   Utføre en aktivitet mens man er i sittende stilling.

   • Hun sitter og arbeider ved skrivebordet.

5. verb · imperativ

   Være i ro i en hvilestilling, slik en fugl på en grein eller en flue på en vegg.

   • En flue sitter på veggen ved vinduet.

6. verb · imperativ

   Bo eller oppholde seg på et sted; også være innesperret eller bli værende i en bestemt situasjon.

   • Han sitter hjemme mens de andre handler.

7. verb · imperativ

   Være festet eller bli værende på plass; også om noe som varer ved eller hefter ved noen.

   • Spikeren sitter godt i veggen.

8. verb · imperativ

   Inneha en bestemt posisjon eller utøve et verv; som adjektiv: være den som for tiden har vervet.

   • Den sittende lederen åpnet møtet.

9. verb · imperativ

   Passe i størrelse eller fasong.

   • Jakken sitter godt over skuldrene.

10. verb · imperativ

    Slite eller skade noe ved langvarig sitting.

    • Hun har sittet hull på buksa.

Bøyning av sitte

verb · infinitiv

sitte

verb · presens

sitter

verb · infinitiv, passiv

sittes

verb · presens, passiv

sittes

verb · preteritum

satt

verb · perfektum partisipp

sittet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sittet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sittet / sitten

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sitne

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sitne

verb · adjektiv, presens partisipp

sittende

verb · imperativ

sitt

Oppdatert 2026-10-13.