sine

Denne ordformen har flere mulige opphav: sine og sin. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av sine

1. verb

   Slutte å gi melk.

   • Kua sinet etter at kalven var avvent.

Bøyning av sine

verb · infinitiv

sine

verb · presens

siner

verb · infinitiv, passiv

sines

verb · presens, passiv

sines

verb · preteritum

sina / sinet

verb · perfektum partisipp

sina / sinet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sina / sinet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sina / sinet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sina / sinete / sinede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sina / sinete / sinede

verb · adjektiv, presens partisipp

sinende

verb · imperativ

sin

sine er en bøyningsform av sin.

Betydninger av sin

1. determinativ · flertall

   Eiendomsord som viser tilbake til setningens subjekt i tredje person og uttrykker at noe hører til eller gjelder subjektet; kan også brukes substantivisk om det som tilhører subjektet.

   • Hun tok med seg sin egen matpakke.

2. determinativ · flertall

   Brukt foran et tall for å uttrykke at mengden eller størrelsen er omtrent som tallet angir, eller at den er stor.

   • Turen tok sine seks timer før alle var framme.

3. determinativ · flertall

   Brukt trykklett i et utrop for å uttrykke at noen er flink til noe.

   • Du løste den vanskelige oppgaven helt alene – det var jenta si!

4. determinativ · flertall

   Brukt trykklett etter et pronomen, substantiv eller en nomenfrase for å spørre om eller uttrykke eiendoms- og tilhørighetsforhold.

   • Hvem sin lue ligger igjen på benken?

Bøyning av sin

hankjønn, entall

sin

hunkjønn, entall

si

intetkjønn, entall

sitt

flertall

sine

Oppdatert 2026-10-13.