skjemt
Denne ordformen har flere mulige opphav: skjemt og skjemme og skjemte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av skjemt
substantiv
Munter og spøkefull tale eller moro.
- Hun likte å blande alvor og skjemt i samtalen.
adjektiv
Som er blitt fordervet eller dårlig, særlig om mat.
- Fisken var blitt skjemt etter å ha stått for lenge uten kjøling.
Bøyning av skjemt
- entall, ubestemt
- skjemt
- entall, bestemt
- skjemten
- flertall, ubestemt
- skjemter
- flertall, bestemt
- skjemtene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjemt
- positiv, flertall
- skjemte
- positiv, bestemt, entall
- skjemte
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjemt
skjemt er en bøyningsform av skjemme.
Betydninger av skjemme
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Skade eller ødelegge noe, eller gjøre noe dårlig eller ubrukelig; også om noe som blir dårlig eller ubrukelig.
- Den høye muren skjemmer utsikten fra hagen.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Gi noen eller noe et svært dårlig omdømme og føre skam eller vanære over dem.
- Bedrageriet skjemte familiens navn.
Bøyning av skjemme
- verb · infinitiv
- skjemme
- verb · presens
- skjemmer
- verb · infinitiv, passiv
- skjemmes
- verb · presens, passiv
- skjemmes
- verb · preteritum
- skjemte
- verb · perfektum partisipp
- skjemt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjemt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjemt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skjemte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skjemte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skjemmende
- verb · imperativ
- skjem
skjemt er en bøyningsform av skjemte.
Betydninger av skjemte
verb · imperativ
Spøke eller fjase; ordet kan også brukes som adjektiv om noe som er preget av skjemt.
- De skjemte med hverandre mens de ventet på bussen.
- Samtalen gled over i skjemtende småprat.
Bøyning av skjemte
- verb · infinitiv
- skjemte
- verb · presens
- skjemter
- verb · infinitiv, passiv
- skjemtes
- verb · presens, passiv
- skjemtes
- verb · preteritum
- skjemta / skjemtet
- verb · perfektum partisipp
- skjemta / skjemtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjemta / skjemtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjemta / skjemtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skjemta / skjemtete / skjemtede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skjemta / skjemtete / skjemtede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skjemtende
- verb · imperativ
- skjemt
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjemt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.