skjemter
Denne ordformen har flere mulige opphav: skjemt og skjemte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
skjemter er en bøyningsform av skjemt.
Betydninger av skjemt
substantiv · flertall, ubestemt
Munter og spøkefull tale eller moro.
- Hun likte å blande alvor og skjemt i samtalen.
Bøyning av skjemt
skjemter er en bøyningsform av skjemte.
Betydninger av skjemte
verb · presens
Spøke eller fjase; ordet kan også brukes som adjektiv om noe som er preget av skjemt.
- De skjemte med hverandre mens de ventet på bussen.
- Samtalen gled over i skjemtende småprat.
Bøyning av skjemte
- verb · infinitiv
- skjemte
- verb · presens
- skjemter
- verb · infinitiv, passiv
- skjemtes
- verb · presens, passiv
- skjemtes
- verb · preteritum
- skjemta / skjemtet
- verb · perfektum partisipp
- skjemta / skjemtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjemta / skjemtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjemta / skjemtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skjemta / skjemtete / skjemtede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skjemta / skjemtete / skjemtede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skjemtende
- verb · imperativ
- skjemt
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjemter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.