Ordliste > s > skjemt
skjemta
Substantiv i bestemt form, flertall.
Skjemtene var på sitt beste i kveld.
Skjemta var underholdende.
Verb
Grunnform: skjemt
- skjemt (ubestemt entall)
- skjemtet (bestemt entall)
- skjemten (bestemt entall)
- skjemter (ubestemt flertall)
- skjemta (bestemt flertall)
- skjemtene (bestemt flertall)
- skjemmer (presens)
- skjemte (preteritum)
- har skjemt (perfektum)
- skjemme (infinitiv)
- Skjemt er et verb som betyr å ødelegge eller å gjøre noe ubrukelig. Det kan også bety å sløse eller å kaste bort noe.
Han er en skjemt.
Skjemten gjorde alle til å le.
De er en gjeng skjemter.
Skjemtene var på sitt beste i kveld.
Han sa et skjemt.
Skjemtet var morsomt.
De sa mange skjemt.
Skjemta var underholdende.
Jeg prøver å skjemme bort tankene.
Jeg skjemte bort hele dagen.
Jeg har skjemt bort for mye tid.
Jeg skjemmer bort pengene mine.
