skjenn
Denne ordformen har flere mulige opphav: skjenn og skjenne. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av skjenn
substantiv
Refsende eller straffende ord, gjerne gitt som kjeft.
- Hun fikk skjenn fordi hun kom for sent.
Bøyning av skjenn
- entall, ubestemt
- skjenn
- entall, bestemt
- skjennet
- flertall, ubestemt
- skjenn
- flertall, bestemt
- skjenna / skjennene
skjenn er en bøyningsform av skjenne.
Betydninger av skjenne
verb · imperativ
Si sint eller strengt fra til noen; skjelle dem ut.
- Hun skjenner på barna når de ikke hører etter.
Bøyning av skjenne
- verb · infinitiv
- skjenne
- verb · presens
- skjenner
- verb · infinitiv, passiv
- skjennes
- verb · presens, passiv
- skjennes
- verb · preteritum
- skjente
- verb · perfektum partisipp
- skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skjente
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skjente
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skjennende
- verb · imperativ
- skjenn
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjenn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.