skjenner
skjenner er en bøyningsform av skjenne.
Betydning og eksempler
verb · presens
Si sint eller strengt fra til noen; skjelle dem ut.
- Hun skjenner på barna når de ikke hører etter.
Bøyning av skjenne
- verb · infinitiv
- skjenne
- verb · presens
- skjenner
- verb · infinitiv, passiv
- skjennes
- verb · presens, passiv
- skjennes
- verb · preteritum
- skjente
- verb · perfektum partisipp
- skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skjente
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skjente
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skjennende
- verb · imperativ
- skjenn
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skjenner». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.