sleiv
Denne ordformen har flere mulige opphav: sleiv og sleive. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av sleiv
substantiv
En stor skje som brukes til å øse eller røre med, vanligvis som sisteledd i sammensatte ord.
- Hun rørte grøten med grøtsleiva.
substantiv
En klossete, uvøren eller ukontrollert bevegelse.
- Han gjorde en sleiv med skøytene og mistet balansen.
substantiv
En slurvete eller ubehøvlet person.
- Han var en sleiv som stadig glemte å rydde etter seg.
substantiv
Sleivete eller grov tale.
- Etter den sleiva trakk hun seg ut av samtalen.
Bøyning av sleiv
- entall, ubestemt
- sleiv
- entall, bestemt
- sleiva / sleiven / sleivet
- flertall, ubestemt
- sleiver / sleiv
- flertall, bestemt
- sleivene / sleiva
sleiv er en bøyningsform av sleive.
Betydninger av sleive
verb · imperativ
Bevege seg eller håndtere noe klossete, uvørent eller ukontrollert.
- Hun sleivet borti glasset da hun skulle rekke etter brødet.
verb · imperativ
Arbeide eller snakke på en uvøren og slurvete måte.
- Han sleivet i vei med arbeidet uten å kontrollere resultatet.
Bøyning av sleive
- verb · infinitiv
- sleive
- verb · presens
- sleiver
- verb · infinitiv, passiv
- sleives
- verb · presens, passiv
- sleives
- verb · preteritum
- sleiva / sleivet / sleivde
- verb · perfektum partisipp
- sleiva / sleivet / sleivd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sleiva / sleivet / sleivd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sleiva / sleivet / sleivd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sleiva / sleivete / sleivde / sleivede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sleiva / sleivete / sleivde / sleivede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sleivende
- verb · imperativ
- sleiv
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sleiv». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.