sleive
Betydning og eksempler
verb
Bevege seg eller håndtere noe klossete, uvørent eller ukontrollert.
- Hun sleivet borti glasset da hun skulle rekke etter brødet.
verb
Arbeide eller snakke på en uvøren og slurvete måte.
- Han sleivet i vei med arbeidet uten å kontrollere resultatet.
Bøyning av sleive
- verb · infinitiv
- sleive
- verb · presens
- sleiver
- verb · infinitiv, passiv
- sleives
- verb · presens, passiv
- sleives
- verb · preteritum
- sleiva / sleivet / sleivde
- verb · perfektum partisipp
- sleiva / sleivet / sleivd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sleiva / sleivet / sleivd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sleiva / sleivet / sleivd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sleiva / sleivete / sleivde / sleivede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sleiva / sleivete / sleivde / sleivede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sleivende
- verb · imperativ
- sleiv
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sleive». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.