sleivet

Denne ordformen har flere mulige opphav: sleivet og sleiv og sleive. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av sleivet

adjektiv
Som lett gjør eller sier noe klønete eller slurvete.
- Han slo et sleivete spark på ballen.

sleivet er en bøyningsform av sleiv.

substantiv · entall, bestemt
Sleivete eller grov tale.
- Etter den sleiva trakk hun seg ut av samtalen.

sleivet er en bøyningsform av sleive.

verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Bevege seg eller håndtere noe klossete, uvørent eller ukontrollert.
- Hun sleivet borti glasset da hun skulle rekke etter brødet.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Arbeide eller snakke på en uvøren og slurvete måte.
- Han sleivet i vei med arbeidet uten å kontrollere resultatet.

verb · infinitiv: sleive
verb · presens: sleiver
verb · infinitiv, passiv: sleives
verb · presens, passiv: sleives
verb · preteritum: sleiva / sleivet / sleivde
verb · perfektum partisipp: sleiva / sleivet / sleivd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: sleiva / sleivet / sleivd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: sleiva / sleivet / sleivd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: sleiva / sleivete / sleivde / sleivede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: sleiva / sleivete / sleivde / sleivede
verb · adjektiv, presens partisipp: sleivende
verb · imperativ: sleiv

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sleivet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.