slukker
Denne ordformen har flere mulige opphav: slukker og slukke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av slukker
substantiv
Person som slokker noe, for eksempel en brann.
- Slukkeren fikk raskt kontroll over brannen.
substantiv
Apparat eller redskap som brukes til å slokke noe, særlig brann.
- Hun tok slukkeren fra veggen og slokket brannen.
Bøyning av slukker
- entall, ubestemt
- slukker
- entall, bestemt
- slukkeren
- flertall, ubestemt
- slukkere
- flertall, bestemt
- slukkerne
slukker er en bøyningsform av slukke.
Betydninger av slukke
verb · presens
Få en flamme eller et lys til å slokne.
- Hun slukket lyset før hun gikk ut av rommet.
verb · presens
Slutte å brenne eller lyse.
- Lykten slukket da batteriet gikk tomt.
verb · presens
Få noe til å forsvinne, særlig et håp eller en forventning.
- Den harde kritikken slukket håpet hennes om å få rollen.
verb · presens
Uten liv og glans, om et blikk.
- Etter den lange dagen var blikket hennes slukket.
verb · presens
Gjøre noe svakere eller mindre, få slutt på det eller døyve det.
- Et glass vann slukket tørsten etter turen.
Bøyning av slukke
- verb · infinitiv
- slukke
- verb · presens
- slukker
- verb · infinitiv, passiv
- slukkes
- verb · presens, passiv
- slukkes
- verb · preteritum
- slukka / slukket / slukte
- verb · perfektum partisipp
- slukka / slukket / slukt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- slukka / slukket / slukt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- slukka / slukket / slukt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- slukka / slukkete / slukte / slukkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- slukka / slukkete / slukte / slukkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- slukkende
- verb · imperativ
- slukk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slukker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.