ordlista.no

slukt

Denne ordformen har flere mulige opphav: slukt og sluke og slukke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av slukt

  1. substantiv

    En trang kløft.

    • Stien gikk gjennom en trang slukt mellom fjellsidene.

Bøyning av slukt

entall, ubestemt
slukt
entall, bestemt
slukten
flertall, ubestemt
slukter
flertall, bestemt
sluktene

slukt er en bøyningsform av sluke.

Betydninger av sluke

  1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Svelge noe grådig og raskt, ofte i store biter eller slurker.

    • Etter trening slukte han maten før de andre rakk å sette seg.
  2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Uttale ord eller lyder utydelig ved å la dem falle bort.

    • Hun snakket så fort at hun slukte de siste ordene i setningene.
  3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Se på eller lytte til noe med stor intensitet, ofte uten å være kritisk.

    • Barna slukte hvert ord da hun fortalte den spennende historien.
  4. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Legge noe under seg eller ta kontroll over det.

    • I fortellingen slukte det mektige riket de små nabolandene.
  5. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Få noe til å forsvinne eller bruke opp eller kreve store mengder av det.

    • Reparasjonen slukte nesten hele sparebeløpet hennes.

Bøyning av sluke

verb · infinitiv
sluke
verb · presens
sluker
verb · infinitiv, passiv
slukes
verb · presens, passiv
slukes
verb · preteritum
slukte
verb · perfektum partisipp
slukt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
slukt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
slukt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
slukte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
slukte
verb · adjektiv, presens partisipp
slukende
verb · imperativ
sluk

slukt er en bøyningsform av slukke.

Betydninger av slukke

  1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Få en flamme eller et lys til å slokne.

    • Hun slukket lyset før hun gikk ut av rommet.
  2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Slutte å brenne eller lyse.

    • Lykten slukket da batteriet gikk tomt.
  3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Få noe til å forsvinne, særlig et håp eller en forventning.

    • Den harde kritikken slukket håpet hennes om å få rollen.
  4. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Uten liv og glans, om et blikk.

    • Etter den lange dagen var blikket hennes slukket.
  5. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

    Gjøre noe svakere eller mindre, få slutt på det eller døyve det.

    • Et glass vann slukket tørsten etter turen.

Bøyning av slukke

verb · infinitiv
slukke
verb · presens
slukker
verb · infinitiv, passiv
slukkes
verb · presens, passiv
slukkes
verb · preteritum
slukka / slukket / slukte
verb · perfektum partisipp
slukka / slukket / slukt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
slukka / slukket / slukt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
slukka / slukket / slukt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
slukka / slukkete / slukte / slukkede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
slukka / slukkete / slukte / slukkede
verb · adjektiv, presens partisipp
slukkende
verb · imperativ
slukk

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slukt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.