slukte

Denne ordformen har flere mulige opphav: sluke og slukke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

slukte er en bøyningsform av sluke.

Betydninger av sluke

1. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Svelge noe grådig og raskt, ofte i store biter eller slurker.

   • Etter trening slukte han maten før de andre rakk å sette seg.

2. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Uttale ord eller lyder utydelig ved å la dem falle bort.

   • Hun snakket så fort at hun slukte de siste ordene i setningene.

3. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Se på eller lytte til noe med stor intensitet, ofte uten å være kritisk.

   • Barna slukte hvert ord da hun fortalte den spennende historien.

4. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Legge noe under seg eller ta kontroll over det.

   • I fortellingen slukte det mektige riket de små nabolandene.

5. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Få noe til å forsvinne eller bruke opp eller kreve store mengder av det.

   • Reparasjonen slukte nesten hele sparebeløpet hennes.

Bøyning av sluke

verb · infinitiv

sluke

verb · presens

sluker

verb · infinitiv, passiv

slukes

verb · presens, passiv

slukes

verb · preteritum

slukte

verb · perfektum partisipp

slukt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

slukt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

slukt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

slukte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

slukte

verb · adjektiv, presens partisipp

slukende

verb · imperativ

sluk

slukte er en bøyningsform av slukke.

Betydninger av slukke

1. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Få en flamme eller et lys til å slokne.

   • Hun slukket lyset før hun gikk ut av rommet.

2. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Slutte å brenne eller lyse.

   • Lykten slukket da batteriet gikk tomt.

3. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Få noe til å forsvinne, særlig et håp eller en forventning.

   • Den harde kritikken slukket håpet hennes om å få rollen.

4. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Uten liv og glans, om et blikk.

   • Etter den lange dagen var blikket hennes slukket.

5. verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Gjøre noe svakere eller mindre, få slutt på det eller døyve det.

   • Et glass vann slukket tørsten etter turen.

Bøyning av slukke

verb · infinitiv

slukke

verb · presens

slukker

verb · infinitiv, passiv

slukkes

verb · presens, passiv

slukkes

verb · preteritum

slukka / slukket / slukte

verb · perfektum partisipp

slukka / slukket / slukt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

slukka / slukket / slukt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

slukka / slukket / slukt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

slukka / slukkete / slukte / slukkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

slukka / slukkete / slukte / slukkede

verb · adjektiv, presens partisipp

slukkende

verb · imperativ

slukk

Oppdatert 2026-10-13.