speil
Denne ordformen har flere mulige opphav: speil og speile. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av speil
substantiv
En blank plate av metall eller glass, med belegg på baksiden, som reflekterer lys og gir et bilde. Ordet forekommer også som etterledd i sammensetninger som bakspeil og lommespeil.
- Hun så seg i speilet før hun gikk ut.
substantiv
En blank og glatt overflate, ofte omtalt som etterledd i sammensetninger som vannspeil.
- Fjellene speilte seg i vannspeilet.
substantiv
En avgrenset overflate, ofte omtalt som etterledd i sammensetninger som dørspeil og akterspeil.
- Dørspeilet var malt i en lys farge.
Bøyning av speil
- entall, ubestemt
- speil
- entall, bestemt
- speilet
- flertall, ubestemt
- speil
- flertall, bestemt
- speila / speilene
speil er en bøyningsform av speile.
Betydninger av speile
verb · imperativ
Gjengi et bilde av noe, slik at det kan sees i en flate eller overflate.
- Den blanke innsjøen speilet fjellene rundt.
Bøyning av speile
- verb · infinitiv
- speile
- verb · presens
- speiler
- verb · infinitiv, passiv
- speiles
- verb · presens, passiv
- speiles
- verb · preteritum
- speilte / speilet / speila
- verb · perfektum partisipp
- speilt / speilet / speila
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- speilt / speilet / speila
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- speilt / speilet / speila
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- speilte / speilete / speilede / speila
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- speilte / speilete / speilede / speila
- verb · adjektiv, presens partisipp
- speilende
- verb · imperativ
- speil
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «speil». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.