speila

Denne ordformen har flere mulige opphav: speil og speile. Betydningen avhenger av sammenhengen.

speila er en bøyningsform av speil.

Betydninger av speil

substantiv · flertall, bestemt
En blank plate av metall eller glass, med belegg på baksiden, som reflekterer lys og gir et bilde. Ordet forekommer også som etterledd i sammensetninger som bakspeil og lommespeil.
- Hun så seg i speilet før hun gikk ut.
substantiv · flertall, bestemt
En blank og glatt overflate, ofte omtalt som etterledd i sammensetninger som vannspeil.
- Fjellene speilte seg i vannspeilet.
substantiv · flertall, bestemt
En avgrenset overflate, ofte omtalt som etterledd i sammensetninger som dørspeil og akterspeil.
- Dørspeilet var malt i en lys farge.

speila er en bøyningsform av speile.

verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Gjengi et bilde av noe, slik at det kan sees i en flate eller overflate.
- Den blanke innsjøen speilet fjellene rundt.

verb · infinitiv: speile
verb · presens: speiler
verb · infinitiv, passiv: speiles
verb · presens, passiv: speiles
verb · preteritum: speilte / speilet / speila
verb · perfektum partisipp: speilt / speilet / speila
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: speilt / speilet / speila
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: speilt / speilet / speila
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: speilte / speilete / speilede / speila
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: speilte / speilete / speilede / speila
verb · adjektiv, presens partisipp: speilende
verb · imperativ: speil

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «speila». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.