speiler
speiler er en bøyningsform av speile.
Betydning og eksempler
verb · presens
Gjengi et bilde av noe, slik at det kan sees i en flate eller overflate.
- Den blanke innsjøen speilet fjellene rundt.
Bøyning av speile
- verb · infinitiv
- speile
- verb · presens
- speiler
- verb · infinitiv, passiv
- speiles
- verb · presens, passiv
- speiles
- verb · preteritum
- speilte / speilet / speila
- verb · perfektum partisipp
- speilt / speilet / speila
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- speilt / speilet / speila
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- speilt / speilet / speila
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- speilte / speilete / speilede / speila
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- speilte / speilete / speilede / speila
- verb · adjektiv, presens partisipp
- speilende
- verb · imperativ
- speil
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «speiler». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.