ordlista.no

sprekk

Denne ordformen har flere mulige opphav: sprekk og sprekke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av sprekk

  1. substantiv

    Et avlangt hull eller en revne i et fast materiale.

    • Det var kommet en sprekk i veggen ved vinduet.
  2. substantiv

    En smal åpning, særlig en åpning som noe kan føres gjennom.

    • Hun skjøv brevet inn gjennom dørsprekken.
  3. substantiv

    Det at noen går tom for krefter eller ikke klarer å fullføre en plan; også om tilbakefall til rusmiddelbruk.

    • Etter mange kilometer fikk løperen en sprekk og måtte gi opp løpet.
  4. substantiv

    En feilberegning av kostnader eller lignende som fører til et avvik fra planen.

    • En sprekk i budsjettet gjorde at kommunen måtte utsette boligbyggingen.

Bøyning av sprekk

entall, ubestemt
sprekk
entall, bestemt
sprekken
flertall, ubestemt
sprekker
flertall, bestemt
sprekkene

sprekk er en bøyningsform av sprekke.

Betydninger av sprekke

  1. verb · imperativ

    Få en sprekk eller revne, eller briste.

    • Glasset sprakk da det traff gulvet.
  2. verb · imperativ

    Overskride en grense, konkret eller overført, for eksempel ved å spise mer enn man tåler, bli overveldet av en følelse eller miste kontrollen over stemmen.

    • Hun holdt på å sprekke av nysgjerrighet.
  3. verb · imperativ

    Bli delt eller splittet i flere deler eller grupper.

    • Etter lang tids uenighet sprakk arbeidslaget i to.
  4. verb · imperativ

    Tilstå under press.

    • Den mistenkte sprakk under det lange forhøret.
  5. verb · imperativ

    Brått gå tom for krefter eller mislykkes, eller gi etter og falle tilbake til en tidligere avhengighet.

    • Løperen sprakk på den siste delen av løpet.

Bøyning av sprekke

verb · infinitiv
sprekke
verb · presens
sprekker
verb · infinitiv, passiv
sprekkes
verb · presens, passiv
sprekkes
verb · preteritum
sprakk
verb · perfektum partisipp
sprukket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
sprukket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
sprukket / sprukken
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
sprukne
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
sprukne
verb · adjektiv, presens partisipp
sprekkende
verb · imperativ
sprekk

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sprekk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.