sprekkende
sprekkende er en bøyningsform av sprekke.
Betydning og eksempler
verb · adjektiv, presens partisipp
Få en sprekk eller revne, eller briste.
- Glasset sprakk da det traff gulvet.
verb · adjektiv, presens partisipp
Overskride en grense, konkret eller overført, for eksempel ved å spise mer enn man tåler, bli overveldet av en følelse eller miste kontrollen over stemmen.
- Hun holdt på å sprekke av nysgjerrighet.
verb · adjektiv, presens partisipp
Bli delt eller splittet i flere deler eller grupper.
- Etter lang tids uenighet sprakk arbeidslaget i to.
verb · adjektiv, presens partisipp
Tilstå under press.
- Den mistenkte sprakk under det lange forhøret.
verb · adjektiv, presens partisipp
Brått gå tom for krefter eller mislykkes, eller gi etter og falle tilbake til en tidligere avhengighet.
- Løperen sprakk på den siste delen av løpet.
Bøyning av sprekke
- verb · infinitiv
- sprekke
- verb · presens
- sprekker
- verb · infinitiv, passiv
- sprekkes
- verb · presens, passiv
- sprekkes
- verb · preteritum
- sprakk
- verb · perfektum partisipp
- sprukket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sprukket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sprukket / sprukken
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sprukne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sprukne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sprekkende
- verb · imperativ
- sprekk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sprekkende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.