sprekker

Denne ordformen har flere mulige opphav: sprekk og sprekke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

sprekker er en bøyningsform av sprekk.

Betydninger av sprekk

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Et avlangt hull eller en revne i et fast materiale.

   • Det var kommet en sprekk i veggen ved vinduet.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   En smal åpning, særlig en åpning som noe kan føres gjennom.

   • Hun skjøv brevet inn gjennom dørsprekken.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   Det at noen går tom for krefter eller ikke klarer å fullføre en plan; også om tilbakefall til rusmiddelbruk.

   • Etter mange kilometer fikk løperen en sprekk og måtte gi opp løpet.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   En feilberegning av kostnader eller lignende som fører til et avvik fra planen.

   • En sprekk i budsjettet gjorde at kommunen måtte utsette boligbyggingen.

Bøyning av sprekk

entall, ubestemt

sprekk

entall, bestemt

sprekken

flertall, ubestemt

sprekker

flertall, bestemt

sprekkene

sprekker er en bøyningsform av sprekke.

Betydninger av sprekke

1. verb · presens

   Få en sprekk eller revne, eller briste.

   • Glasset sprakk da det traff gulvet.

2. verb · presens

   Overskride en grense, konkret eller overført, for eksempel ved å spise mer enn man tåler, bli overveldet av en følelse eller miste kontrollen over stemmen.

   • Hun holdt på å sprekke av nysgjerrighet.

3. verb · presens

   Bli delt eller splittet i flere deler eller grupper.

   • Etter lang tids uenighet sprakk arbeidslaget i to.

4. verb · presens

   Tilstå under press.

   • Den mistenkte sprakk under det lange forhøret.

5. verb · presens

   Brått gå tom for krefter eller mislykkes, eller gi etter og falle tilbake til en tidligere avhengighet.

   • Løperen sprakk på den siste delen av løpet.

Bøyning av sprekke

verb · infinitiv

sprekke

verb · presens

sprekker

verb · infinitiv, passiv

sprekkes

verb · presens, passiv

sprekkes

verb · preteritum

sprakk

verb · perfektum partisipp

sprukket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sprukket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sprukket / sprukken

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

sprukne

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

sprukne

verb · adjektiv, presens partisipp

sprekkende

verb · imperativ

sprekk

Oppdatert 2026-10-13.