Å beseire noen i en spurt, særlig i sport eller konkurranser, ved å være den raskeste mot slutten av en runde eller løpet.
Verb i nåtid.
Hun spurtbeseirer alle andre i løpet.
Grunnform: spurtbeseire
Jeg ønsker å spurtbeseire konkurrenten min.
Hun spurtbeseirer alle andre i løpet.
Han spurtbeseiret sin bror i siste runde.
De har spurtbeseiret oss flere ganger før.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spurtbeseirer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















