spurter
Denne ordformen har flere mulige opphav: spurter og spurt og spurte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av spurter
substantiv
Løper som er særlig sterk i spurter.
- Hun er en spurter som ofte tar innpå konkurrentene mot slutten av løpet.
Bøyning av spurter
- entall, ubestemt
- spurter
- entall, bestemt
- spurteren
- flertall, ubestemt
- spurtere
- flertall, bestemt
- spurterne
spurter er en bøyningsform av spurt.
Betydninger av spurt
substantiv · flertall, ubestemt
Rask løping over en kort strekning.
- Hun tok en spurt bortover gata for å rekke bussen.
substantiv · flertall, ubestemt
Særlig i sammensetninger: en siste kraftanstrengelse for å fullføre noe.
- Laget satte inn en sluttspurt for å bli ferdig med arbeidet før fristen.
Bøyning av spurt
spurter er en bøyningsform av spurte.
Betydninger av spurte
verb · presens
Økte farten under et konkurranseløp, særlig like før mål.
- Løperne spurte side om side på oppløpssiden.
verb · presens
Løp raskt.
- Hun spurte for å rekke bussen.
Bøyning av spurte
- verb · infinitiv
- spurte
- verb · presens
- spurter
- verb · infinitiv, passiv
- spurtes
- verb · presens, passiv
- spurtes
- verb · preteritum
- spurta / spurtet
- verb · perfektum partisipp
- spurta / spurtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spurta / spurtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spurta / spurtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spurta / spurtete / spurtede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spurta / spurtete / spurtede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- spurtende
- verb · imperativ
- spurt
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spurter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.