spurtet
spurtet er en bøyningsform av spurte.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Økte farten under et konkurranseløp, særlig like før mål.
- Løperne spurte side om side på oppløpssiden.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Løp raskt.
- Hun spurte for å rekke bussen.
Bøyning av spurte
- verb · infinitiv
- spurte
- verb · presens
- spurter
- verb · infinitiv, passiv
- spurtes
- verb · presens, passiv
- spurtes
- verb · preteritum
- spurta / spurtet
- verb · perfektum partisipp
- spurta / spurtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- spurta / spurtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- spurta / spurtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- spurta / spurtete / spurtede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- spurta / spurtete / spurtede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- spurtende
- verb · imperativ
- spurt
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «spurtet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.