Ordliste > s > spurte
spurtet
Verb i fortid.
Jeg spurtes for å nå målet.
Jeg spurtet i går.
Verb
Grunnform: spurte
- spurter (presens)
- spurtet (preteritum)
- spurtes (preteritum)
- har spurtet (perfektum)
- spurte (infinitiv)
- Å ha løpt raskt eller gjort en intens innsats, ofte i en kort periode. Kan også bety å gjøre en ekstra innsats eller å øke tempoet.
Jeg har spurtet hele dagen.
Jeg må spurte for å nå målet.
Jeg spurter for å nå målet.
Jeg spurter hver dag.
Jeg spurtes for å nå målet.
Jeg spurtet i går.
