stam

Denne ordformen har flere mulige opphav: stam og stamme. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av stam

substantiv
En karpefisk med avrundet gattfinne, mørk olivengrønn rygg og sølvblanke sider og buk.
- Stammen svømte langsomt gjennom det klare vannet.
adjektiv
Som taler støtvis og hakkende.
- Han var stam da han svarte på spørsmålet.

stam er en bøyningsform av stamme.

verb · imperativ
Ha opphav i en bestemt slekt eller være etterkommer av noen.
- Hun stammer fra en slekt som har bodd i samme bygd i flere generasjoner.
verb · imperativ
Være utviklet fra eller være et resultat av noe.
- Problemene stammet fra en feil i planleggingen.
verb · imperativ
Ha sitt opphav i eller skrive seg fra et bestemt sted eller en bestemt tid.
- Det gamle funnet stammer fra en tidligere bosetning.
verb · imperativ
Snakke støtvis, hakkende og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller lignende.
- Da hun skulle svare foran gruppen, begynte hun å stamme.
verb · imperativ
Snakke støtvis og gjenta stavelser på grunn av en talevanske.
- Barnet stammer og gjentar den første stavelsen i flere ord.

verb · infinitiv: stamme
verb · presens: stammer
verb · infinitiv, passiv: stammes
verb · presens, passiv: stammes
verb · preteritum: stamma / stammet
verb · perfektum partisipp: stamma / stammet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: stamma / stammet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: stamma / stammet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: stamma / stammete / stammede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: stamma / stammete / stammede
verb · adjektiv, presens partisipp: stammende
verb · imperativ: stam

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stam». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.