stammer
Denne ordformen har flere mulige opphav: stam og stamme. Betydningen avhenger av sammenhengen.
stammer er en bøyningsform av stam.
Betydninger av stam
substantiv · flertall, ubestemt
En karpefisk med avrundet gattfinne, mørk olivengrønn rygg og sølvblanke sider og buk.
- Stammen svømte langsomt gjennom det klare vannet.
Bøyning av stam
stammer er en bøyningsform av stamme.
Betydninger av stamme
verb · presens
Ha opphav i en bestemt slekt eller være etterkommer av noen.
- Hun stammer fra en slekt som har bodd i samme bygd i flere generasjoner.
verb · presens
Være utviklet fra eller være et resultat av noe.
- Problemene stammet fra en feil i planleggingen.
verb · presens
Ha sitt opphav i eller skrive seg fra et bestemt sted eller en bestemt tid.
- Det gamle funnet stammer fra en tidligere bosetning.
verb · presens
Snakke støtvis, hakkende og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller lignende.
- Da hun skulle svare foran gruppen, begynte hun å stamme.
verb · presens
Snakke støtvis og gjenta stavelser på grunn av en talevanske.
- Barnet stammer og gjentar den første stavelsen i flere ord.
substantiv · flertall, ubestemt
Den kraftige, loddrette delen av et tre eller en stor plante som går opp fra rota og deler seg i greiner.
- Den tykke furustammen delte seg høyt oppe i flere greiner.
substantiv · flertall, ubestemt
Den faste delen som utgjør hoveddelen eller kjernen i et hele eller en gruppe.
- De erfarne spillerne utgjør stammen i laget.
substantiv · flertall, ubestemt
En folkegruppe med felles opphav, kultur, språk og territorium.
- Romanen skildrer en stamme med eget språk og felles tradisjoner.
substantiv · flertall, ubestemt
En fast bestand av dyr eller planter av samme art.
- Biologene undersøkte torskestammen i fjorden.
substantiv · flertall, ubestemt
I språkvitenskap: Den delen av et ord som står igjen når bøyningsendelsene er fjernet.
- I «vasker» er «vask» stammen når bøyningsendelsen er tatt bort.
Bøyning av stamme
- verb · infinitiv
- stamme
- verb · presens
- stammer
- verb · infinitiv, passiv
- stammes
- verb · presens, passiv
- stammes
- verb · preteritum
- stamma / stammet
- verb · perfektum partisipp
- stamma / stammet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stamma / stammet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stamma / stammet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stamma / stammete / stammede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stamma / stammete / stammede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stammende
- verb · imperativ
- stam
- entall, ubestemt
- stamme
- entall, bestemt
- stammen
- flertall, ubestemt
- stammer
- flertall, bestemt
- stammene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stammer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.