stamme

Denne ordformen har flere mulige opphav: stamme og stam. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av stamme

verb
Ha opphav i en bestemt slekt eller være etterkommer av noen.
- Hun stammer fra en slekt som har bodd i samme bygd i flere generasjoner.
verb
Være utviklet fra eller være et resultat av noe.
- Problemene stammet fra en feil i planleggingen.
verb
Ha sitt opphav i eller skrive seg fra et bestemt sted eller en bestemt tid.
- Det gamle funnet stammer fra en tidligere bosetning.
verb
Snakke støtvis, hakkende og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller lignende.
- Da hun skulle svare foran gruppen, begynte hun å stamme.
verb
Snakke støtvis og gjenta stavelser på grunn av en talevanske.
- Barnet stammer og gjentar den første stavelsen i flere ord.
substantiv
Den kraftige, loddrette delen av et tre eller en stor plante som går opp fra rota og deler seg i greiner.
- Den tykke furustammen delte seg høyt oppe i flere greiner.
substantiv
Den faste delen som utgjør hoveddelen eller kjernen i et hele eller en gruppe.
- De erfarne spillerne utgjør stammen i laget.
substantiv
En folkegruppe med felles opphav, kultur, språk og territorium.
- Romanen skildrer en stamme med eget språk og felles tradisjoner.
substantiv
En fast bestand av dyr eller planter av samme art.
- Biologene undersøkte torskestammen i fjorden.
substantiv
I språkvitenskap: Den delen av et ord som står igjen når bøyningsendelsene er fjernet.
- I «vasker» er «vask» stammen når bøyningsendelsen er tatt bort.

verb · infinitiv: stamme
verb · presens: stammer
verb · infinitiv, passiv: stammes
verb · presens, passiv: stammes
verb · preteritum: stamma / stammet
verb · perfektum partisipp: stamma / stammet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: stamma / stammet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: stamma / stammet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: stamma / stammete / stammede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: stamma / stammete / stammede
verb · adjektiv, presens partisipp: stammende
verb · imperativ: stam
entall, ubestemt: stamme
entall, bestemt: stammen
flertall, ubestemt: stammer
flertall, bestemt: stammene

stamme er en bøyningsform av stam.

adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Som taler støtvis og hakkende.
- Han var stam da han svarte på spørsmålet.

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stamme». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.