standen

standen er en bøyningsform av stand.

Betydning og eksempler

1. substantiv · entall, bestemt

   Forfatning eller tilstand, særlig med tanke på om noe er i orden eller fungerer som det skal.

   • Mekanikeren sa at bilen var i kjørbar stand.

2. substantiv · entall, bestemt

   Sosial rang eller status i samfunnet.

   • Hun giftet seg med en mann av høyere stand enn sin egen.

3. substantiv · entall, bestemt

   I jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet befinner seg.

   • Hunden fikk stand da den oppdaget en fugl i krattet.

4. substantiv · entall, bestemt

   Etterledd i sammensetninger som viser hvor eller hvordan noe står eller befinner seg, som i «avstand», «motstand», «oljestand» og «vannstand».

   • Etter regnet steg vannstanden i bekken.

5. substantiv · entall, bestemt

   Etterledd i sammensetninger som betegner en persons sivilstand, altså om personen er gift, ugift eller tilhører en annen sivilstand.

   • På skjemaet måtte hun oppgi om hun var i ektestand eller ungkarsstand.

6. substantiv · entall, bestemt

   Plass eller bord der varer stilles ut, informasjon deles ut eller salg foregår.

   • Foreningen hadde en stand på messen der besøkende kunne få brosjyrer.

7. substantiv · entall, bestemt

   I middelaldersamfunnet: en av de sosiale gruppene som samfunnet var delt inn i.

   • Teksten forklarte hvilke plikter og rettigheter hver stand hadde.

8. substantiv · entall, bestemt

   Etterledd i sammensetninger som betegner en yrkesgruppe eller et yrkesfellesskap.

   • Handelsstanden arrangerte et møte for å diskutere lokale saker.

Bøyning av stand

entall, ubestemt

stand

entall, bestemt

standen

flertall, ubestemt

stander / stender

flertall, bestemt

standene / stendene

Oppdatert 2026-10-13.