stander

Denne ordformen har flere mulige opphav: stander og stand. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av stander

substantiv
Trekantet flagg som brukes som signalflagg eller kommandotegn.
- Skipet heiste standeren for å gi signal til de andre fartøyene.
substantiv
Et loddrett borehull, i motsetning til et liggende borehull.
- Borelaget undersøkte standeren før de gikk videre med arbeidet.

stander er en bøyningsform av stand.

substantiv · flertall, ubestemt
Forfatning eller tilstand, særlig med tanke på om noe er i orden eller fungerer som det skal.
- Mekanikeren sa at bilen var i kjørbar stand.
substantiv · flertall, ubestemt
Sosial rang eller status i samfunnet.
- Hun giftet seg med en mann av høyere stand enn sin egen.
substantiv · flertall, ubestemt
I jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet befinner seg.
- Hunden fikk stand da den oppdaget en fugl i krattet.
substantiv · flertall, ubestemt
Etterledd i sammensetninger som viser hvor eller hvordan noe står eller befinner seg, som i «avstand», «motstand», «oljestand» og «vannstand».
- Etter regnet steg vannstanden i bekken.
substantiv · flertall, ubestemt
Etterledd i sammensetninger som betegner en persons sivilstand, altså om personen er gift, ugift eller tilhører en annen sivilstand.
- På skjemaet måtte hun oppgi om hun var i ektestand eller ungkarsstand.
substantiv · flertall, ubestemt
Plass eller bord der varer stilles ut, informasjon deles ut eller salg foregår.
- Foreningen hadde en stand på messen der besøkende kunne få brosjyrer.

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stander». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.