standene
standene er en bøyningsform av stand.
Betydning og eksempler
substantiv · flertall, bestemt
Forfatning eller tilstand, særlig med tanke på om noe er i orden eller fungerer som det skal.
- Mekanikeren sa at bilen var i kjørbar stand.
substantiv · flertall, bestemt
Sosial rang eller status i samfunnet.
- Hun giftet seg med en mann av høyere stand enn sin egen.
substantiv · flertall, bestemt
I jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet befinner seg.
- Hunden fikk stand da den oppdaget en fugl i krattet.
substantiv · flertall, bestemt
Etterledd i sammensetninger som viser hvor eller hvordan noe står eller befinner seg, som i «avstand», «motstand», «oljestand» og «vannstand».
- Etter regnet steg vannstanden i bekken.
substantiv · flertall, bestemt
Etterledd i sammensetninger som betegner en persons sivilstand, altså om personen er gift, ugift eller tilhører en annen sivilstand.
- På skjemaet måtte hun oppgi om hun var i ektestand eller ungkarsstand.
substantiv · flertall, bestemt
Plass eller bord der varer stilles ut, informasjon deles ut eller salg foregår.
- Foreningen hadde en stand på messen der besøkende kunne få brosjyrer.
Bøyning av stand
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «standene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.