ordlista.no

stive

Denne ordformen har flere mulige opphav: stive og stiv. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av stive

  1. verb

    Gjøre noe mindre bøyelig eller mer stivt.

    • Hun stivet snippen før hun strøk skjorten.
  2. verb

    Støtte noe slik at det holdes oppe, oppreist eller på plass.

    • Vi må stive av veggen før vi setter inn den nye døren.

Bøyning av stive

verb · infinitiv
stive
verb · presens
stiver
verb · infinitiv, passiv
stives
verb · presens, passiv
stives
verb · preteritum
stivet / stiva
verb · perfektum partisipp
stivet / stiva
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
stivet / stiva
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
stivet / stiva
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
stivete / stivede / stiva
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
stivete / stivede / stiva
verb · adjektiv, presens partisipp
stivende
verb · imperativ
stiv

stive er en bøyningsform av stiv.

Betydninger av stiv

  1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Som ikke eller bare vanskelig lar seg bøye; motsatt myk.

    • Skiene var så stive at de var vanskelige å bøye.
  2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Tykk eller tyktflytende; om væske også slik at den renner sakte.

    • Fløten ble ikke stiv selv om hun pisket den lenge.
  3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Ubevegelig, slik at man ikke kan eller vil røre seg.

    • Da døra smalt, ble hun stiv av skrekk.
  4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Støl og øm i musklene, slik at kroppen kjennes stiv.

    • Etter den lange turen var han stiv i beina.
  5. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Om et mannlig kjønnsorgan: stiv og oppreist.

    • Han våknet med stiv penis.
  6. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Lite naturlig og fri i uttrykket eller væremåten; tilgjort og ufri.

    • Hun ga ham et stivt smil da hun ikke visste hva hun skulle si.
  7. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Ubøyelig og hardnakket; uvillig til å endre mening eller gi etter.

    • Han var stiv i viljen og nektet å diskutere saken videre.
  8. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Dyktig, stø eller sikker i en ferdighet.

    • Hun er stiv i fransk og hjelper gjerne med oversettelser.
  9. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Urimelig høy eller overdreven, særlig om pris eller krav.

    • Vi valgte et annet hotell fordi dette hadde stive priser.
  10. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Om vær: kraftig og hard; brukt som adverb betyr det at det blåser kraftig.

    • Det blåste stivt hele ettermiddagen.
  11. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

    Hel og full, uten avkorting eller mindre enn det som er angitt.

    • Møtet varte i to stive timer.

Bøyning av stiv

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
stiv
positiv, flertall
stive
positiv, bestemt, entall
stive
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
stivt
Ordform
stivere
ubestemt
stivest
bestemt
stiveste

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stive». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.