stiveste

stiveste er en bøyningsform av stiv.

Betydning og eksempler

1. adjektiv · bestemt

   Som ikke eller bare vanskelig lar seg bøye; motsatt myk.

   • Skiene var så stive at de var vanskelige å bøye.

2. adjektiv · bestemt

   Tykk eller tyktflytende; om væske også slik at den renner sakte.

   • Fløten ble ikke stiv selv om hun pisket den lenge.

3. adjektiv · bestemt

   Ubevegelig, slik at man ikke kan eller vil røre seg.

   • Da døra smalt, ble hun stiv av skrekk.

4. adjektiv · bestemt

   Støl og øm i musklene, slik at kroppen kjennes stiv.

   • Etter den lange turen var han stiv i beina.

5. adjektiv · bestemt

   Om et mannlig kjønnsorgan: stiv og oppreist.

   • Han våknet med stiv penis.

6. adjektiv · bestemt

   Lite naturlig og fri i uttrykket eller væremåten; tilgjort og ufri.

   • Hun ga ham et stivt smil da hun ikke visste hva hun skulle si.

7. adjektiv · bestemt

   Ubøyelig og hardnakket; uvillig til å endre mening eller gi etter.

   • Han var stiv i viljen og nektet å diskutere saken videre.

8. adjektiv · bestemt

   Dyktig, stø eller sikker i en ferdighet.

   • Hun er stiv i fransk og hjelper gjerne med oversettelser.

9. adjektiv · bestemt

   Urimelig høy eller overdreven, særlig om pris eller krav.

   • Vi valgte et annet hotell fordi dette hadde stive priser.

10. adjektiv · bestemt

    Om vær: kraftig og hard; brukt som adverb betyr det at det blåser kraftig.

    • Det blåste stivt hele ettermiddagen.

11. adjektiv · bestemt

    Hel og full, uten avkorting eller mindre enn det som er angitt.

    • Møtet varte i to stive timer.

Bøyning av stiv

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

stiv

positiv, flertall

stive

positiv, bestemt, entall

stive

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

stivt

Ordform

stivere

ubestemt

stivest

bestemt

stiveste

Oppdatert 2026-10-13.