ordlista.no

stopp

Denne ordformen har flere mulige opphav: stopp og stoppe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av stopp

  1. substantiv

    Materiale som brukes til å fylle eller polstre noe, for eksempel puter.

    • De kjøpte stopp til putene i sofaen.
  2. substantiv

    Det at noe stanser eller blir satt på pause; stans eller opphold.

    • Lønnsstoppen førte til at de ikke fikk lønnsøkning den måneden.
  3. substantiv

    Det at noe opphører eller ikke fortsetter.

    • Det ble stopp i utbyggingen mens de ventet på en ny plan.
  4. substantiv

    Et sted der noe eller noen stanser, for eksempel en holdeplass.

    • Bussen kjørte videre etter et kort stopp ved holdeplassen.

Bøyning av stopp

entall, ubestemt
stopp
entall, bestemt
stoppen / stoppet
flertall, ubestemt
stopper / stopp
flertall, bestemt
stoppene / stoppa

stopp er en bøyningsform av stoppe.

Betydninger av stoppe

  1. verb · imperativ

    Fylle en åpning eller et hulrom med noe ved å dytte eller stappe det inn.

    • Hun stoppet en fille inn i åpningen for å hindre trekken.
  2. verb · imperativ

    Fylle med stoppmateriale, som polstring; også brukt adjektivisk om noe som er fylt med slikt materiale.

    • Den stoppede lenestolen var myk å sitte i.
  3. verb · imperativ

    Reparere et hull eller en slitt del i tekstil med nål og garn; bøte.

    • Hun stoppet sokken før hullet ble større.
  4. verb · imperativ

    Slutte å bevege seg; stanse.

    • Bussen stoppet brått ved holdeplassen.
  5. verb · imperativ

    Få noe eller noen til å slutte med en bevegelse eller aktivitet; stanse.

    • Sjåføren stoppet motoren før han gikk ut.

Bøyning av stoppe

verb · infinitiv
stoppe
verb · presens
stopper
verb · infinitiv, passiv
stoppes
verb · presens, passiv
stoppes
verb · preteritum
stoppa / stoppet
verb · perfektum partisipp
stoppa / stoppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
stoppa / stoppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
stoppa / stoppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
stoppa / stoppete / stoppede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
stoppa / stoppete / stoppede
verb · adjektiv, presens partisipp
stoppende
verb · imperativ
stopp

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stopp». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.