stoppe
Betydning og eksempler
verb
Fylle en åpning eller et hulrom med noe ved å dytte eller stappe det inn.
- Hun stoppet en fille inn i åpningen for å hindre trekken.
verb
Fylle med stoppmateriale, som polstring; også brukt adjektivisk om noe som er fylt med slikt materiale.
- Den stoppede lenestolen var myk å sitte i.
verb
Reparere et hull eller en slitt del i tekstil med nål og garn; bøte.
- Hun stoppet sokken før hullet ble større.
verb
Slutte å bevege seg; stanse.
- Bussen stoppet brått ved holdeplassen.
verb
Få noe eller noen til å slutte med en bevegelse eller aktivitet; stanse.
- Sjåføren stoppet motoren før han gikk ut.
Bøyning av stoppe
- verb · infinitiv
- stoppe
- verb · presens
- stopper
- verb · infinitiv, passiv
- stoppes
- verb · presens, passiv
- stoppes
- verb · preteritum
- stoppa / stoppet
- verb · perfektum partisipp
- stoppa / stoppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stoppa / stoppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stoppa / stoppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stoppa / stoppete / stoppede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stoppa / stoppete / stoppede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stoppende
- verb · imperativ
- stopp
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stoppe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.