ordlista.no

stopper

Denne ordformen har flere mulige opphav: stopper og stopp og stoppe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av stopper

  1. substantiv

    Gjenstand som hindrer noe i å bevege seg eller passere, for eksempel en dørstopper som holder en dør åpen.

    • Hun satte en stopper under døra så den ikke skulle gli igjen.
  2. substantiv

    Forsvarsspiller i et ballspill.

    • Laget satte en stopper inn i forsvaret for å markere motstandernes angriper.

Bøyning av stopper

entall, ubestemt
stopper
entall, bestemt
stopperen
flertall, ubestemt
stoppere
flertall, bestemt
stopperne

stopper er en bøyningsform av stopp.

Betydninger av stopp

  1. substantiv · flertall, ubestemt

    Materiale som brukes til å fylle eller polstre noe, for eksempel puter.

    • De kjøpte stopp til putene i sofaen.

Bøyning av stopp

entall, ubestemt
stopp
entall, bestemt
stoppen
flertall, ubestemt
stopper
flertall, bestemt
stoppene

stopper er en bøyningsform av stoppe.

Betydninger av stoppe

  1. verb · presens

    Fylle en åpning eller et hulrom med noe ved å dytte eller stappe det inn.

    • Hun stoppet en fille inn i åpningen for å hindre trekken.
  2. verb · presens

    Fylle med stoppmateriale, som polstring; også brukt adjektivisk om noe som er fylt med slikt materiale.

    • Den stoppede lenestolen var myk å sitte i.
  3. verb · presens

    Reparere et hull eller en slitt del i tekstil med nål og garn; bøte.

    • Hun stoppet sokken før hullet ble større.
  4. verb · presens

    Slutte å bevege seg; stanse.

    • Bussen stoppet brått ved holdeplassen.
  5. verb · presens

    Få noe eller noen til å slutte med en bevegelse eller aktivitet; stanse.

    • Sjåføren stoppet motoren før han gikk ut.

Bøyning av stoppe

verb · infinitiv
stoppe
verb · presens
stopper
verb · infinitiv, passiv
stoppes
verb · presens, passiv
stoppes
verb · preteritum
stoppa / stoppet
verb · perfektum partisipp
stoppa / stoppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
stoppa / stoppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
stoppa / stoppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
stoppa / stoppete / stoppede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
stoppa / stoppete / stoppede
verb · adjektiv, presens partisipp
stoppende
verb · imperativ
stopp

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stopper». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.