strekk

Denne ordformen har flere mulige opphav: strekk og strekke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av strekk

1. substantiv

   Det å strekke noe eller bli strukket.

   • Stålstengene måtte tåle stort strekk under prøven.

2. substantiv

   En utstrakt eller utspent stilling eller tilstand.

   • Hun la seg med beinet i strekk etter skaden.

3. substantiv

   En skade som skyldes at en muskel eller sene er strukket for langt.

   • Han fikk en strekk i siden da han løftet den tunge esken.

4. substantiv

   Evnen et materiale har til å gi etter og tøye seg når det trekkes i det.

   • Tauet hadde nok strekk til å tåle rykkene.

5. substantiv

   Avstanden mellom to festepunkter, for eksempel for en luftkabel; spenn.

   • Kabelen måtte forsterkes på det lengste strekket over elva.

6. substantiv

   En del av en vei eller annen strekning, særlig en del man tilbakelegger.

   • Vi kjørte et langt strekk før vi tok pause.

7. substantiv

   I seiling: veien en seilbåt seiler mellom to vendinger når den krysser mot vinden.

   • Båten la ut på et nytt strekk mellom vendingene.

Bøyning av strekk

entall, ubestemt

strekk

entall, bestemt

strekken / strekket

flertall, ubestemt

strekker / strekk

flertall, bestemt

strekkene / strekka

strekk er en bøyningsform av strekke.

Betydninger av strekke

1. verb · imperativ

   Skade en muskel eller et annet vev ved å tøye det for langt.

   • Hun strakk en muskel i låret da hun løftet tungt.

2. verb · imperativ

   I særlig militær bruk: irettesette noen.

   • Offiseren strakk soldaten for å ha kommet for sent.

3. verb · imperativ

   Rette ut eller føre en kroppsdel slik at den blir mindre bøyd.

   • Han strakte ut armene for å nå hyllen.

4. verb · imperativ

   Spende eller legge noe ut over en lengde eller mellom punkter.

   • Elektrikeren strakk en ledning mellom de to rommene.

Bøyning av strekke

verb · infinitiv

strekke

verb · presens

strekker

verb · infinitiv, passiv

strekkes

verb · presens, passiv

strekkes

verb · preteritum

strakk / strekte / strakte

verb · perfektum partisipp

strukket / strekt / strakt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

strukket / strekt / strakt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

strukket / strukken / strekt / strakt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

strukne / strekte / strakte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

strukne / strekte / strakte

verb · adjektiv, presens partisipp

strekkende

verb · imperativ

strekk

Oppdatert 2026-10-13.