strekkene

strekkene er en bøyningsform av strekk.

Betydning og eksempler

substantiv · flertall, bestemt
Det å strekke noe eller bli strukket.
- Stålstengene måtte tåle stort strekk under prøven.
substantiv · flertall, bestemt
En utstrakt eller utspent stilling eller tilstand.
- Hun la seg med beinet i strekk etter skaden.
substantiv · flertall, bestemt
En skade som skyldes at en muskel eller sene er strukket for langt.
- Han fikk en strekk i siden da han løftet den tunge esken.
substantiv · flertall, bestemt
Evnen et materiale har til å gi etter og tøye seg når det trekkes i det.
- Tauet hadde nok strekk til å tåle rykkene.
substantiv · flertall, bestemt
Avstanden mellom to festepunkter, for eksempel for en luftkabel; spenn.
- Kabelen måtte forsterkes på det lengste strekket over elva.
substantiv · flertall, bestemt
En del av en vei eller annen strekning, særlig en del man tilbakelegger.
- Vi kjørte et langt strekk før vi tok pause.
substantiv · flertall, bestemt
I seiling: veien en seilbåt seiler mellom to vendinger når den krysser mot vinden.
- Båten la ut på et nytt strekk mellom vendingene.

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «strekkene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.