strekker

Denne ordformen har flere mulige opphav: strekker og strekk og strekke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av strekker

1. substantiv

   Redskap som brukes til å strekke noe.

   • Strekkeren holdt stoffet stramt mens hun arbeidet.

2. substantiv

   Muskel som trekker seg sammen og strekker et lem eller en del av et lem.

   • Strekkeren i armen arbeider når hun retter ut albuen.

Bøyning av strekker

entall, ubestemt

strekker

entall, bestemt

strekkeren

flertall, ubestemt

strekkere

flertall, bestemt

strekkerne

strekker er en bøyningsform av strekk.

Betydninger av strekk

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Det å strekke noe eller bli strukket.

   • Stålstengene måtte tåle stort strekk under prøven.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   En utstrakt eller utspent stilling eller tilstand.

   • Hun la seg med beinet i strekk etter skaden.

3. substantiv · flertall, ubestemt

   En skade som skyldes at en muskel eller sene er strukket for langt.

   • Han fikk en strekk i siden da han løftet den tunge esken.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   Evnen et materiale har til å gi etter og tøye seg når det trekkes i det.

   • Tauet hadde nok strekk til å tåle rykkene.

Bøyning av strekk

entall, ubestemt

strekk

entall, bestemt

strekken / strekket

flertall, ubestemt

strekker / strekk

flertall, bestemt

strekkene / strekka

strekker er en bøyningsform av strekke.

Betydninger av strekke

1. verb · presens

   Skade en muskel eller et annet vev ved å tøye det for langt.

   • Hun strakk en muskel i låret da hun løftet tungt.

2. verb · presens

   I særlig militær bruk: irettesette noen.

   • Offiseren strakk soldaten for å ha kommet for sent.

3. verb · presens

   Rette ut eller føre en kroppsdel slik at den blir mindre bøyd.

   • Han strakte ut armene for å nå hyllen.

4. verb · presens

   Spende eller legge noe ut over en lengde eller mellom punkter.

   • Elektrikeren strakk en ledning mellom de to rommene.

Bøyning av strekke

verb · infinitiv

strekke

verb · presens

strekker

verb · infinitiv, passiv

strekkes

verb · presens, passiv

strekkes

verb · preteritum

strakk / strekte / strakte

verb · perfektum partisipp

strukket / strekt / strakt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

strukket / strekt / strakt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

strukket / strukken / strekt / strakt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

strukne / strekte / strakte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

strukne / strekte / strakte

verb · adjektiv, presens partisipp

strekkende

verb · imperativ

strekk

Oppdatert 2026-10-13.