
Substantiv i ubestemt form, entall.
En ny struping førte til en nedgang i aktivitetsnivået.
En struping kan være en begrensning eller hindring av vekst eller utvikling.
En struping er en del av strupehodet.
Substantiv
Grunnform: struping
De nye strupingene førte til en nedgang i aktivitetsnivået.
Den nye strupingen førte til en nedgang i aktivitetsnivået.
Nye strupinger førte til en nedgang i aktivitetsnivået.
En ny struping førte til en nedgang i aktivitetsnivået.
Begrensningene av vekstene skyldtes strupingene.
Tilstanden der noe er begrenset eller hindret er kjent som strupingen.
Det finnes flere strupinger i biologisk eller fysiologisk kontekst.
En struping kan være en begrensning eller hindring av vekst eller utvikling.
Strupingene er en del av strupehodet.
Strupinga er en del av strupehodet.
Strupinger er en del av strupehodet.
En struping er en del av strupehodet.

















