svelg

Denne ordformen har flere mulige opphav: svelg og svelge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av svelg

substantiv
En munnfull drikke som svelges på én gang.
- Hun tok en svelg kaffe før hun gikk videre.
substantiv
Den bakerste delen av munnhulen, der munnen går over i spiserøret.
- Brødsmulen satte seg fast bakerst i svelget.
substantiv
En dyp avgrunn eller et bratt stup.
- Stien gikk langs kanten av et svelg som stupte bratt ned.
substantiv
En svært stor og vanskelig overbyggbar forskjell eller motsetning mellom to ting.
- Det var et svelg mellom kravene hun stilte og det tilbudet kunne dekke.

svelg er en bøyningsform av svelge.

verb · imperativ
Ved en muskelbevegelse i svelget føre mat, drikke eller lignende ned i spiserøret.
- Hun svelget maten før hun tok en slurk vann.
verb · imperativ
Holde igjen en følelsesreaksjon, særlig gråt.
- Hun svelget gråten og fortsatte å snakke.
verb · imperativ
I overført betydning bite i seg noe ubehagelig eller finne seg i det.
- Han måtte svelge ydmykelsen etter å ha tapt diskusjonen.
verb · imperativ
Brukt som adjektiv om noe som virker gapende eller bunnløst.
- Et svelgende dyp åpnet seg foran dem.

verb · infinitiv: svelge
verb · presens: svelger
verb · infinitiv, passiv: svelges
verb · presens, passiv: svelges
verb · preteritum: svelga / svelget
verb · perfektum partisipp: svelga / svelget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: svelga / svelget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: svelga / svelget
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: svelga / svelgete / svelgede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: svelga / svelgete / svelgede
verb · adjektiv, presens partisipp: svelgende
verb · imperativ: svelg

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «svelg». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.